Veldig mange nordmenn reiser utenlands hvert år, og statistikk viser at minst én utenlandsreise har blitt mer regelen enn unntaket for de fleste av oss. Det å krysse landegrenser for å lære mer om verden og møte ulike kulturer er ofte en veldig positiv opplevelse for de aller fleste. Men hvis man skulle være så uheldig å bli alvorlig syk på en slik reise vil man stå i fare for å få en ordentlig stor regning i etterkant av sykehusoppholdet. Du har kanskje hørt om skrekkhistoriene fra media der man har blitt nødt til å få ekstern hjelp til å fraktes hjem med løpende intensivbehandling på et fly fra Thailand til Norge? Eller TV2s statistikk som viser at minst 4000 nordmenn blir syke på ferie i utlandet hvert år? Det kan kanskje være med på å avlive en del av den ”det skjer uansett ikke meg”-mentaliteten som ofte råder.
Blir man syk når man er ute på reise kan det selvfølgelig være (meget) fint å være dekket av en form for reiseforsikring. Hvis man ikke har slik forsikring kan man stå i fare for å måtte betale hele sykehusregningen fra egen lomme, og i mange tilfeller er det ikke billig.
Det er primært i «eksotiske» land at de største pris-sjokkene kommer. Verdens Gang lagde faktisk en ganske freidig oversikt over de landene hvor det er dyrest å bli syk uten forsikring. USA troner på toppen – her koster det nemlig rundt 100,000 norske kroner for hvert døgn man blir liggende på intensivavdelingen.
Kjøp reiseforsikring
Du unngår naturligvis å komme i den situasjonen ganske enkelt: vær sikker på at du kjøper reiseforsikring før du drar til utlandet. Innenfor EØS-området kan det holde å være i besittelse av et sykesikringskort fra staten, men også her gjelder enkelt særegne regler. Du bør alltid oppdatere deg på hvilke regler som gjelder før du drar utenlands, og spesielt hvis du har planer om å forlate Europa.
Når blir man eventuelt bedt om å legge ut for regningen?
Det finnes ingen standard global praksis på når sykehus ønsker å få betalt, men i de aller fleste siviliserte land aksepterer man en nedbetalingsordning også for utlendinger. Riktignok er det ikke alltid at slike løsninger lar seg ordne, spesielt ikke hvis sykehuset mener at pasientens unndragelsesfare er stor i forhold til det som skal betales. Den amerikanske nettsiden «Lawdoctors» har blant annet skrevet en artikkel om hvilke konsekvenser man kan regne med å møte hvis man forlater et sykehus i USA uten å betale regningen. Som du kanskje allerede forsto: det er ikke en løsning man kan anbefale.
Med andre ord er det altså en overhengende fare for at du blir nødt til å betale ganske sporenstreks etter at du har blitt skrevet ut fra sykehuset. Det finnes også en annen faktor man skal passe seg for i denne sammenhengen, og det er forsikringsselskapenes utbetalingstid. For selv om du kan være dekket av reiseforsikring er det ikke sikkert at forsikringsselskapet ditt er enig i at regningen skal dekkes og utbetales med en eneste gang. Her er det stor forskjell på hvilket selskap man velger å knytte seg til. Derfør bør du alltid lese vilkårene nøye før du signerer forsikringspapirer.
Hvordan kan man låne penger til slike uforutsette utgifter?
Hvis regningen er stor nok, så finnes det kun to alternativer: å låne fra noen bekjente/familiemedlemmer eller fra banken gjennom et forbrukslån. Hvis du har folk rundt deg som kan støtte deg økonomisk, så er dette både den enkleste og mest økonomiske måten å løse problemet på. Men det er (naturligvis) ikke alle nordmenn som er i en posisjon hvor de kan knipse med fingrene og få titusener av kroner sendt over til deres bankkonto.
Et forbrukslån blir derfor det mest realistiske og vanligste alternativet for folk som trenger å betale akutte sykehusregninger. Og hvis du leser dette fra en sykehusseng i Bangkok: jo, du har også mulighet til å søke om forbrukslån fra norske banker til tross for at du midlertidig oppholder deg utenlands. At banksektoren har beveget seg fra å bestå av fysiske bankfilialer til nettbaserte ”teknologiselskaper” kommer nettopp deg til gode. Du er bare et par klikk unna å få innvilget et slikt lån: alt du trenger å gjøre er å finne nettsiden til en norsk forbrukerbank, legge inn personalia og ønsket lånebeløp – for deretter å vente et par timer/dager før du får et svar fra banken. I de fleste tilfellene får du valget mellom å enten opprette en ny bankkonto eller få pengene tilsendt til en konto du allerede disponerer hos en annen bank. Det kan være lurt å velge en bank som støtter en slik ordning hvis du ikke nødvendigvis ønsker å opprette et helt nytt totalbankforhold.